OKTOBER 5:

I dag begynner mitt liv. Mine foreldre vet det fremdeles ikke. Jeg er så liten som et eplefrø, men slik er jeg fremdeles. Jeg skal bli en pike. Jeg skal ha blondt hår og blå øyne. Nesten alt er ordnet. Også den kjennsgjerning at jeg liker blomster.

OKTOBER 19:

Jeg har vokst litt, men jeg er fremdeles for liten for å gjøre noen ting av meg selv. Min mor gjør nesten alt for meg. Og det er skjebnen, hun vet ennå ikke at hun bærer meg under sitt hjerte, og at hun hjelper meg med alt nå, det at hun også føder meg med sitt eget blod. Hun er så god. De sier at jeg ikke er en riktig person ennå, men at bare min mor eksisterer. Men jeg er et ekte individ, nettopp som små brødsmuler fremdeles er riktig brød. Og jeg er.

OKTOBER 23:

Min munn har begynt å åpne seg nå. Bare tenk, om et år eller så skal jeg le og senere snakke. Jeg vet at mitt første ord vil bli: MAMMA.

OKTOBER 28:

Mitt hjerte begynte å slå idag helt av seg selv. Fra nå av, vil det slå vennlig for resten av mitt liv, uten å stoppe for å hvile. Og etter mange år vil det bli trett. Det vil stoppe og da vil jeg dø.

NOVEMBER 2:

Jeg vokser mer og mer for hver dag. Mine armer og ben begynner å ta form. Men jeg må vente lenge ennå før de små bena vil løfte meg til min mors armer, for disse små armer vil plukke blomster og omfavne min far.

NOVEMBER 12:

Små fingrer formerer seg på mine hender. Merkelig hvor små de er. Jeg vil bli flink til å stryke min mors hår med dem. Og jeg vil ta hennes hår til min munn og hun vil muligens si: Oh, fy!

NOVEMBER 20:

Det var ikke før idag at legene fortalte min mor at jeg lever her under hennes hjerte. Oh, hvor glad må hun være. Er du glad mor?

NOVEMBER 25:

Min mor og far tenker muligens på et navn til meg. Men de vet ennå ikke at jeg er en liten pike. De vil sikkert kalle meg Grete, men jeg vil bli kalt Anne. Jeg er alt så stor.

DESEMBER 10:

Mitt hår vokser. Det er glatt og skinnende blankt. Jeg lurer på hvilken type hår mor har?

DESEMBER 13:

Jeg er nesten i stand til å se. Det er mørkt rundt meg. Når mor skal bringe meg inn i verden, vil det bli fullt med solstråler og blomster, vet du. Men hva jeg ønsker mer enn noe annet er å se min mor.

DESEMBER 24:

Jeg lurer på om mor hører hjertebankingen. Noen barn kommer til verden litt syke. Og da, gjennomfører de fine hender til en lege mirakler for å helbrede dem. Men mitt hjerte er sterkt og sunt. Det slår livlig: tup..tup..tup.. Du har en sunn liten datter, mor.

DESEMBER 28:

IDAG DREPTE MIN MOR MEG.